Kjærlige hilsner Kari

15. februar
Kjære Ola.
I dag kom postbudet med en herlig gave. To kaniner. De er så nydelige kan du tro. Jeg er overveldet over din kjærlighet til meg.

Elsker deg. Kari

16. februar
Kjære Ola.
Du er virkelig en generøs person, men nå må jeg nok protestere litt. Jeg fortjener ikke en slik overveldende generøsitet fra din side. Tenk, tre dverghøns. De er virkelig herlige, men jeg må nok…… du er så snill og søt, Ola.

Elsker deg. Kari

17. februar
Kjære Ola.
I dag kom postbudet med fire undulater. De er virkelig vakre, men synes du ikke det er nok nå? Du er nesten for romantisk.

Kjærlig hilsen Kari

18. februar
Kjære Ola.
Hvilken fantastisk overraskelse!! I dag kom postbudet med fem gullringer! Du er helt utrolig, men jeg elsker det. Om jeg skal være ærlig, begynner fuglene å gå meg litt på nervene nå.

All min kjærlighet for deg. Kari

19. februar
Kjære Ola.
Når jeg gikk ut i dag for å hente posten, lå det seks gjess og sov på trappen. Så nå er du tilbake til fugler, er det så? De er virkelig enorme disse fuglene! Jeg lurer på hvor i all verden jeg skal ha dem. Naboene har begynt å klage og jeg har fått problem med å sove om nettene. Snille Ola, ikke send mer…

Hjertelig hilsen fra Kari

20. februar
Ola.
Hva i all verden er det med deg og disse fuglene? Syv svaner. Hva faen skal jeg med syv svaner? Og hvor skal jeg ha dem? På badet? Det er fugleskitt i hele huset og det er aldri ørens lyd å få. Jeg sliter med dårlige nerver og har ikke sovet på lenge. Dette er ikke morsomt lenger. SÅ KUTT UT Å SENDE FLERE FUGLER!!

Kari

21. februar
Hallo du!
Jeg tror faktisk at jeg foretrekker fugler. Hva i helvete skal jeg med åtte melkekyr??! Det er kumøkk over hele gårdsplassen og i hagen, og jeg kommer knapt inn i mitt eget hus.

La meg være i fred! Kari

22. februar
Hva feiler det deg egentlig? Er du en slags sadist? Nå har jeg ni sekkepipeblåsere her også. Og det eneste de gjør er å spille. Fra morgen til kveld!! Kyrne blir vettskremt av lyden fra sekkepipene og springer som gale rundt omkring og tramper ned fuglene og de 56 kaninene. Naboene har satt i gang en underskriftskampanje for å få meg fjernet fra nabolaget.

Dette skal du få igjen for! Kari

23. februar
Din drittsekk!
Nå er det plutselig ti danserinner som danser can-can inne i stua. Og i hele natt danset de langflat lambada med sekkepipeblåserne. Kyrne har forresten fått diaré. Stua flyter av dritt. Kommunens folk har vært her og sagt at jeg øyeblikkelig må kvitte meg med alle dyrene ellers kommer de til å bringe saken inn for politiet og dyrebeskyttelsen. Jeg skal sende politiet på deg, din jævel!!

En som virkelig mener det!!

24. februar
Hallo du, din sadistiske jævel.
Den siste “gaven” du sendte, de elleve fulle politikerne som trodde at de var på Teneriffe, var virkelig dråpen som fikk begeret til å flyte over. Bare så du er informert om hva som har hendt, så feide alle politikerne over can-can danserinnene (flere av danserinnene kommer for øvrig ikke til å kunne gå normalt på lenge.) Og etterpå red de alle sammen som besatte på kyrne og holdt et helvetes spetakkel. Sekkepipeblåserne var ikke interessert i danserinnene men hadde mer sans for kyrne. Alle de 214 kaninene ble trampet i hjel i orgien. Jeg håper du er fornøyd med det du har forårsaket, din dritt.

Din fiende nummer 1 – Kari!!

25. februar
(Fra advokatbyrået Andersen, Kulting og Beck)

Kjære herr Ola Nordmann

På grunn de hendelsene som har utspilt seg mellom Dem og vår klient, Kari Normann, vil vi informere Dem om at De fra om med dags dato pålegges å ikke sende flere gaver til frøken Normann. Den siste gaven De sendte, de tolv fiolinistene, forårsaket mer skade i kvartalet enn De noensinne kan forestille Dem. Selv gamle herr Holm, som var med i motstandsbevegelsen under krigen, og enkefru Sjøgren, som overlevde Titanic, har aldri sett maken til ødeleggelser.

All korrespondanse med vår klient vil gå gjennom oss, og om De forsøker å sette Dem i kontakt med frøken Normann på Kveldsro psykiatriske klinikk, kan vi informere Dem om at personalet der har ordre om å skyte Dem på flekken.

Advokatene Andersen, Kulting og Beck.

ENHVER kunne ha gjort det, men INGEN gjorde det.

NOEN ble sint på grunn av dette, for det var ALLEs jobb.

ALLE trodde ENHVER kunne gjøre det, men INGEN forsto at ALLE ikke ville gjøre det.

Det endte med at ALLE bebreidet NOEN da INGEN gjorde hva ENHVER kunne ha gjort.

Uttalelse fra Magga:
Samene har krav på særbehandlig i følge folkeretten. Den nye Finnmarksloven er et forræderi mot den samiske befolkninga. Alt vi har investert i vårt politiske virke frem til i dag, er forgjeves…

Illsint leserinnlegg med svar på Maggas uttalelser:
Forræderi mot saman? Unnskyld mæ Magga, men ka i sinnsyke mongoloide satan slags førpliktelsa har den norske stat nån gang hadd for å gje dåkker særbehandling!? E du fette idiot? Dåkker hærje tulling oppe på Finnmarksvidda som nån jævla cowboya og har rasert utmarka uforstyrra i fylla i alle år, helt siden dåkker fikk ERSTATNING nok tell å kjøpe dåkkers første scootera, firehjulinga og helikopter. Det har fan ikke vært en same i Båtsfjord siden middelaldern, og allikavæl skal dåkker eie blåbæra i hagen min? Du vil ikke være så vænnlig å hente tellfart og sykle vannrætt inn i hælvette?

Det politiske arbeidet forgjeves? Ka i satan hadde dåkker venta? Trudde dåkker virkelig i de lavpanna skoiltan dåkkers at det va bare å spasere rætt inn i norsk politikk og bynne å bestæmme? Dåkker fikk 130 milliona førr å bygge lekestua i Karasjok, med årntlige møbla og bøker på samisk, men det va ikke godt nok? Må jo ha land også – like stort som Danmark. Mye vil ha mer. Kreve, kreve, kreve! Fy fan, æ spyr.

Hadde det vært opp tell mæ så sku dåkker ha fådd det dåkker ber om: Et ti meter høyt høyspentgjærde rundt Kautokeino, Karasjok, Porsanger og øvre Tana. All statsstøtte blei kutta, alle sosiale goda inndratt. Der inne va dåkker herre i eget land, og kunne drikke, innavle, skjære av hverandre hauet, lage samiske fængsel, samiske pænga, samiske klovnekostyma, samisk joike-GrandPrix, og ete reinkjøtt tell det vaks ut klauva og horn.

Men da ville æ ikke høre et pip fra hværken han Magga, han Nystø, han Trosten eller nån av de andre degenererte, evneveike, utakknæmlige gnålkukan der inne frem tell dåkker svalt ihjæl. Førr husk på kem som holde liv i dåkker, forbainna samfunnssnyltera!

Dra te hælvette!

kilde

Det hele startet med som så mye annet at jeg hadde problemer med å drite. Nei, jeg hadde ikke forstoppelse eller problemer med løs eller hard mage, men det hadde med teknikk å gjøre. Det virket som om mine rumpehår hadde vokst til en sånn lengde at rester ble hengende igjen i den jungelen jeg hadde mellom rumpeballene. Det led til mye frustrasjon og jeg visste at noe alltid var igjen. Jeg greide ikke å riste det løs.

Det led til to alternativer: Det ene var å strekke meg ned med litt papir å prøve å knipe vekk det som satt der, noe som krevde kirurgisk presisjon for ikke å smøre alt utover rumpeballene da jeg selvfølgelig ikke kunne se hva jeg drev med. Eller alternativt bare ta papiret fatt og begynne å tørke og håpe at papiret i do ikke nådde en “Kan-ikke-trekke-ned” grense. Jeg satt og funderte på dette da jeg fikk en ide – som akkurat på det tidspunktet virket som en kjempeide.

“Det er min rumpe og mine rumpehår ikke sant? Hvor ikke bare fjerne alt sammen? Da vil det jo renne ut som øl fra en kran”, sa jeg til meg selv. Dette vil gå ned i historien sammen med mange andre idiotiske uttalelser. “Hvor mange Indianere kan det være?” – General Custer, “Ser ut som en fin dag for en biltur!” – JFK og “Der! America On-line har full Usenet dekning!” – en idiotisk systemteknikker. Slik var min analbarberingsidé.

Jeg utførte oppdraget samme kveld med en billig engangs- bic-høvel og et håndkle til å sitte på. Jeg begynte nederst og barberte fra sprekken og utover rumpeballene. Jeg hadde begynt min rumpehårfjerningsprosess. Selvfølgelig måtte jeg av og til rense høvelen som jeg bare tørket på håndkle. Sakte men sikkert begynte mine boller og kløft å ligne de hår løse rumpeballene på en nyfødt unge. Til slutt tok jeg et siste strøk og gikk over mitt arbeid. Håndkle var fullt av hår og min rumpe var like glatt som elfenben. Jeg smilte og var fornøyd.

Åh hvor lite jeg viste. I dag har jeg stor respekt for rumpehår. Som alt annet i denne verden som gud lagde har det en mening med sin tilstedeværelse. Det var jo ikke før jeg hadde fjernet det før jeg skjønte hvor mye jeg hadde tatt disse hårene for gitt.

For det første: Det skaper friksjon. Det lærte jeg neste dag da jeg skulle gå til skolen i stekende sol. Etter å ha gått i noen trapper på skolen begynte jeg å svette. Jeg tenkte at jeg skulle gå på do da jeg kjente noe ubehagelig. Svette! Det begynte å samle seg i sprekken min og en ubehagelig følelse når rumpeballene gled mot hverandre i hvert skritt jeg tok. Jeg rakk ikke å gå på do for jeg måtte rekke timen så jeg tenkte at det tørker sikkert!

Uheldigvis så gjordet det akkurat det. Men ikke uten at det hadde blandet seg med mikroskopiske partikler fra forrige gang jeg dreit. Da jeg reiste meg fra stolen da timen var ferdig så hadde det hele størknet og rumpe ballene hang sammen i en blanding av svette/rester kombinasjon. Jeg gikk hjem til leiligheten da det begynte å klø.

ÅH HERRE GUD hva det klødde. Det føltes som en armé med maur krabbet opp og ned mellom rumpeballene mine. Jeg jobbet intenst for ikke å trykke hånda ned bak der for å klø midt på gata. Jeg løp hjem så fort jeg kunne. Uheldigvis gjorde dette at jeg igjen begynte å svette. Når jeg endelig kom hjem så hadde denne svettingen gjort det slik at alt var fuktig igjen og rumpeballene mine gnei seg mot hverandre som to vårkåte frosker. Da jeg kom inn, kastet jeg av meg buksene og prøvde å tørke rumpa mi forran en vifte.

Da jeg brettet mine to hauger av kjøtt fra hverandre kom en forferdelig stank ut og fylte rommet. Hver eneste hund i kvartalet begynte å hyle. Jeg hadde det verst av alle da den forferdelige stanken ble skutt ut fra vifta og traff nesa mi som en spade. Så da stod jeg der og kjempet for ikke å kaste opp, mine rumpeballer fra hverandre med en konsentrert aroma av min egen kroppslukt mikset med en lukt av bæsj blåsende på meg midt i ansiktet. Jeg hadde kun en tanke i hode. ”Slik kommer det til å være til hårene har vokst ut igjen”.

Noen uker senere etter at jeg hadde tørket rumpa ved enhver anledning fant jeg ut en annen ting hårene hadde gjort. Ventilasjon! Jeg prøvde å fise bare for å oppdage at fisen ble sittende fast mellom rumpeballene. Tilsynelatende så har to rosa glatte rumpeballer en vakumeffekt. Det var ganske frustrerende med en fis som føk opp og ned som en jordrotte. Og som at dette ikke var nok, må jeg igjennom enda mer tortur. Som alle som har barbert seg før, så vet man at hår som vokser ut igjen har en tendens til å være ganske stikkende. Du kan jo tenke deg følelsen av to rumpeballer som føles som nåleputer gnissene mot hverandre.

Vel det er nå det jeg gjennomgår akkurat nå. Et mareritt jeg ikke ønsker min verste fiende. Så nå sitter jeg her og lurer på om jeg bare skal hoppe ut av vinduet og få det over i et stor ”klask”.

Venner! Ikke barber rumpehårene deres.

kilde

Sist jeg hadde Sex på kontoret fikk jeg kjeft av sjefen for å ha spurt frøken Hansen om hva hun synes om Sex. Da jeg forsøkte å forklare sjefen at jeg hadde hatt Sex siden jeg var elleve, svarte han at jeg var litt av en type.

Da jeg giftet meg og dro på bryllupsreise, tok jeg selvfølgelig hunden med. Jeg sa til resepsjonisten på hotellet at jeg ønsker et rom for kona og meg, og et spesielt rom for Sex. Resepsjonisten svarte at alle rommene på hotellet var for Sex.
Du misforstår, forsøkte jeg, – Sex holder meg våken om natten.
Meg også, betrodde resepsjonisten meg.

Hunden min angrep en gang en annen hund og jeg gikk rettens vei for å beholde hunden.
Ærede dommer, sa jeg, – Jeg hadde Sex før jeg giftet meg.
Jeg også, repliserte dommeren.
Da fortalte jeg ham etter at jeg giftet meg ville ikke min kone at vi skulle ha Sex lenger.
Samme her, sukket dommeren.

Her om dagen stakk hunden av igjen. Jeg trasket i timevis i nabostrøket for å finne den. En politibil kjørte opp på siden av meg og spurte meg hva jeg gjorde i denne gaten klokka tre om morgenen.
Jeg leter etter Sex, svarte jeg.
Politifolkene vekslet blikk og ba meg høflig, men bestemt å ta plass i baksetet og bli med på stasjonen.
Har dere Sex på politistasjonen? Spurte jeg.

Nå er jeg hjemme igjen etter to dagers varetekt. Hunden er også kommet hjem etter sin søken etter det annet kjønn. Forresten har Sex i dag skiftet navn til Trygve.

Påtaleadvokaten kalte inn sitt første vitne, en eldre bestemorskikkelse, til vitneboksen. Han henvendte seg til henne og spurte: “Mrs. Jones, kjenner du meg?”.

Hun svarte: “Ja, hvordan det? Jeg kjenner deg mr. Williams. Jeg har kjent deg siden du var en liten gutt, og du har faktisk vært en stor skuffelse for meg. Du lyger, du er utro mot kona di og du manipulerer mennesker og snakker om dem bak ryggen deres. Du tror du er så stor og sterk, men du har ikke hjerne til å innse at du aldri kommer til bli noe mer enn en tankeløs papirsvermer. Ja, jeg kjenner deg.”

Advokaten var målløs. Uten å vite hva annet han kunne gjøre rettet han fingen mot andre siden av rommet og spurte: “Mrs. Jones, kjenner du forsvarsadvokaten?”

Igjen svarte hun: “Ja, hvordan det? Jeg har kjent mr. Bradley siden han var en liten gutt også. Han er lat, intolerant og han har et alkoholproblem. Han kan ikke opprettholde et normalt forhold med noen, og advokatvirksomheten hans er en av de verste man finner i hele staten. Ikke minst har han vært utro mot kona med tre forskjellige damer. En av dem var kona di. Ja, jeg kjenner han.”

Forsvarsadvokaten døde nesten da han fikk høre svaret fra den eldre kvinnen.

Dommeren kalte begge advokatene bort til benken og sa med en veldig lav røst: “Om noen av dere idioter spør henne om hun kjenner meg, sender jeg dere begge rett i den elektriske stolen.”

Ha en god helg!

Etter samtalen ville nordmannen vite hva dette var for noe, og fikk høre at dette var den nyeste mobiltelefonmodellen, med mikrofon implantert i lillefingeren og høyttaler i tommelen.

Like etter rykket det i japaneren, som stakk pekefingeren i øret og førte en kort samtale.
- Men hva i heiteste var dette, ville nordmannen vite – han forsto jo at også dette var en mobilsamtale. – Hvor har du mikrofonen?
- Mikrofonen er operert inn mellom fortenna, og høyttaleren i pekefingeren, svarte japaneren.

Nordmannen satt lenge og vel og tenkte, og synes det var litt ugreit at han ikke kunne matche disse teknofrikene.
Brått spratt han opp fra stolen, slapp en brakfis, og satte seg ned.

- Hva i all verden var det? ville japaneren og amerikaneren vite.
- Nei, jeg sendte bare en fax, jeg, svarte nordmannen.

” I etterpåklokskapens lys så var det å tenne fyrstikken som var min store tabbe. Men jeg måtte jo prøve å få ut hamsteren” Dette fortalte Eric Tomazewski til himmelfalne doktorer på brannskadeavdelingen ved Salt Lake City sykehus. Eric Tomazewski og hans homoseksuelle partner Andrew “Kiki” Farnum ble innlagt ved akuttavdelingen etter at en seksuell lek hadde gått fryktelig galt.

” Jeg satte inn et papprør i anus og sendte Raggot,hamsteren vår, inn” forklarer Eric. Videre forteller han ” som vanlig ropte Kiki
“Armageddon” som er vårt signal om at han hadde fått nok. Jeg prøvde da å få Raggot ut igjen men det ville han ikke. Jeg tittet inn i røret samtidlig som jeg tente en fyrstikk. Jeg tenkte at lyset ville friste hamsteren til å komme ut igjen”. Til en stum pressekonferanse forklarte en talsmann for sykehuset hva som skjedde videre.

” Fyrstikken antente en liten gasslomme av tarmgass. Flammen fra denne antennelsen skjøt ut av papprøret med det resultat at tomazewskis hår tok fyr samtidlig som han fikk kraftige brannskader i ansiktet. At gasslommen tok fyr antente også hamsterens pels og værhår. Dette satte igjen fyr på en ny og større gasslomme lenger opp i tarmen. Trykket av denne gassbrannen sendte så hamsteren ut igjennom papprøret som en kanonball”. Tomazewski fikk andregrads brannsår av gassbrannen og fikk knekt nesebenet av hamsteren som kom flygende ut. Farnum fikk første og annen grads brannsår i anus og den nedre del av endetarmen.

Redaktørens kommentarer:

De ti mest skremmende tingene med denne historien

10: “Jeg satte inn et papprør i anus……….”

9: “Jeg tittet inn i røret……” (Jeg beklager, men det må jo være som å kikke inn i helvete med kikkert. Jeg hadde heller valgt å kikke på solen med kikkert selv om det gjør en blind)

8: Den stakkars hamsteren (som må ha et forferdelig dårlig selvbilde) som ble skutt ut av ei mannsrumpe.

7: Å få brekt nesa si på grunn av at en hamster blir skutt ut av en annen manns rumpe og treffer deg i ansiktet. Jeg gjetter bare, men jeg tviler meget sterkt på at den hamsteren var “vårfrisk” etter å ha vært inne i Kikis “kjærlighetstunnel”.

6: At folk har slike vulkanliknende gasslommer oppe i endetarmen.

5: At folk gjør slikt og samtidlig innrømmer det for folkene på akuttmottaket. For mitt eget vedkommende tror jeg at jeg hadde
funnet på en historie om pyromaniske gjengvoldtektsmenn som har brutt seg inn i huset mitt å voldtatt meg med brennende lighterbensin, lenge før jeg hadde fortalt sannheten. Kall meg gammeldags men jeg kan ikke forestille meg å se en doktor inn i øynene og si “Du skjønner det doktor, vi har en hamster som heter Raggot og så tok vi et papprør…….”

4: Første og annen grads forbrenning i anus. “Vil ikke dette gjør det brennende ubehaget ved å ha hemmorider virke som en velkommen
avlastning?” Hvordan kan noen gå ordentlig på do etter en hendelse som dette? Samtidlig frykter jeg at lukten av en brennende anus
må komme opp på topp fem listen av verdens styggeste lukter.

3: Folk med kallenavn Kiki. Det navnet må jo være polynesisk for ” idiotisk mann som putter hamstere opp i rumpa”.

2: Hvilket sykehus med respekt for seg selv vil holde en pressekonferanse om dette?

1: Dette hendte i Salt Lake City……. Hva er det med disse mormonerne?

Han var veldig rar i går kveld. Vi hadde avtalt å treffes på en cafe og ta et glass vin eller noe. Jeg trodde det var min skyld fordi jeg hadde vært ute og handlet med jentene og glemte tiden, og derfor ble litt forsinket.

Men han sa ikke noe om det. Vi fant ikke tonen. Han var fjern og taus, så jeg tenkte det kanskje var bedre hvis vi dro et sted der vi kunne være litt for oss selv. Vi dro på en veldig romantisk restaurant. Men fortsatt var han rar. Jeg prøvde å være blid, men fryktet at det var noe alvorlig som holdt på å skje.

Jeg spurte ham, men han påstod at det ikke var noe galt. Men jeg var ikke sikker. På veien hjem fortalte jeg han at jeg elsket ham over alt på jord (i tilfelle han kanskje ikke var sikker). Han tok armen rundt meg, men svarte ikke. Jeg ble ganske frustrert, for jeg hadde jo håpet at han ville si det samme tilbake! Endelig var vi hjemme og jeg begynte å lure på om han vurderte å gjøre det slutt!

Jeg prøvde å få ham til å snakke, men han bare skrudde på tv’n. Da ga jeg opp og gikk og la meg. Utrolig nok kom han etter, etter ca 20 minutter. Vi lå sammen, men han virket fortsatt fjern! Jeg hadde lyst til å bli rasende!

Men i stedet gråt jeg meg stille i søvn. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har mine sterke mistanker om at han har funnet seg en annen!

Hans versjon av kvelden:
Man-U tapte… Men jeg fikk jo et nummer da!

Jeg er tidligere murer av yrke. På ulykkesdagen arbeidet jeg alene på taket av et 5-etasjes nybygg. Da jeg var ferdig med jobben, oppdaget jeg at jeg hadde ca. 200 kg murstein til overs.
I stedet for å bære steinen ned for hånd, bestemte jeg meg for å fire steinen ned i en tønne ved hjelp av en talje som, heldigvis, var fast i bygningen i 5. etasje.

Etter å ha sikret tauet nede på bakken, gikk jeg opp på taket, svingte ut tønna å la steinen oppi. Så gikk jeg ned på bakken igjen og løsnet tauet samtidig som jeg holdt fast for å sikre en sakte og pen firing av de 200 kg med stein.

Som du vil se av pkt.2 i skademeldingen er min vekt 60 kg. På grunn av overraskelse ved plutselig å bli rykket opp i luften, mistet jeg selvkontrollen og glemte å slippe tauet. Selvfølgelig fór jeg nokså fort opp langs bygget. I nærheten av 2. etasje møtte jeg tønna som fór ned med en like imponerende fart. Dette forklarer kraniebruddet, de mindre skrammene og det brukne kragebeinet som er nevnt i skademeldingens del 3.

Bare noe forsinket fortsatte jeg min hurtige oppstigning og stoppet ikke før 2. ledd fingre på høyre hånd satt inne i talja som er nevnt i 2. avsnitt av dette brevet.

Heldigvis hadde jeg på dette tidspunkt gjenvunnet min åndsnærværelse og klarte å holde fast i tauet, til tross for den pinefulle smerten jeg nå begynte å kjenne.

Men tønna med stein traff bakken omtrent samtidig og bunnen falt ut av tønna. Fri for vekten av mursteinene veide tønna nå ca. 20 kg. Jeg viser igjen til min vekt pkt.2.

Som du sikkert kan forestille deg, startet jeg nå en hurtig nedstigning langs bygningen. I nærheten av 2. etasje møtte jeg tønna som var på vei opp. Dette er grunnen til de to ankelbruddene, den brukne tanna og de alvorlige riftene i beina og underkroppen.

Her begynte lykken å snu seg noe, sammenstøtet med tønna så ut til å ha sinket meg såpass at dette begrenset skadene da jeg falt oppi haugen med murstein og, heldigvis, brakk kun tre rygghvirvler.

Dessverre må jeg rapportere at da jeg lå der i smerte på mursteinshaugen, ute av stand til å bevege meg og mens jeg betraktet den tomme tønna 5 etasjer over meg, ble jeg igjen åndsfraværende og slapp dermed tauet – med den følge at tønna igjen kom nedover i stor fart og traff meg i mursteinshaugen – over brystet og nesa slik at resultatet ble 10 brukne ribben, brukket nese og inntrykket kjeveben – som nevnt i skademeldingen del 4.

Etter denne så ulykkelige hendelse – har jeg gått 90% invalid.

Med høyaktelse
Ola B. Olsen
Tidl. murer